DRØMMEN OM JERNBANE TAR FORM.

I forbindelse med at den nye hovedbanen mellom Kristiania og Eidsvoll ble åpnet i 1854, vokste det fram en ny bevissthet omkring samferdsel, og mange begynte å se på jernbanen som veien inn i en ny og moderne tid. For bygdene rundt om i landet gjaldt det å prøve å få til en bane. I en tid der transporten til lands hovedsakelig skjedde med hest, er det ikke vanskelig å se at jernbanen ga mange nye muligheter for transport av personer og varer mellom lokalsamfunnene.

I Aust-Agder begynte flere allerede på 1870-tallet å drømme om jernbane. Det finns møtebok for Lillesands Jernbanekomité tilbake fra 1874-75, og i desember 1884 tok amtmannen i Nedenes kontakt med det daværende Indredepartementet. Dette endte med forslag om å bygge et tertiært jernbaneanlegg mellom Lillesand og Flaksvann. Forslaget ble lagt fram for Stortinget 7. mars 1889, vedtatt 22. juni 1891, og 31. august 1892 ble det gitt konsesjon for jernbanedrift på strekningen i 30 år fra juni 1896.

Den viktigste grunnen til å starte jernbanedrift på denne strekningen var tømmeret som ble fløtet nedover Topdalsvassdraget til Flaksvand. Mye av dette tømmeret skulle til sagbruk i Nedenes i Aust-Agder, og før jernbanens tid ble dette fløtet videre nedover Topdalsvassdraget mot Kristiansand før det ble fraktet videre, ofte som slep etter tauebåter. Dette var en ganske lang omvei som kostet både tid og penger. Dessuten måtte tømmeret passere tømmerrenna ved Boen, og her var det en avgift å betale.

Våren 1893 fikk ingeniørfirmaet Nicolay N. Sontum fra Bergen kontrakt på bygging av anlegget, og 3. juni 1896 var det høytidelig åpning av den nye tertiærbanen på strekningnen Lillesand - Flaksvann, også kalt "Tertitten".

På innvielsesdagen var Lillesand stasjon pyntet med gillandere. Masse mennesker var frammøtt, og det var besøk av statsråd Peder Nilsen med høytidelig middag på Hotell Norge.

Oslo-avisene hadde også oppslag om den store begivenheten langt sør i landet. En avis skrev bl.a. at det er "en Seier over Hindringer for en lettere Samfærdsel, det lille Jernbanetog fra Lillesand til Flaksvand i dag triumferende kan bære bud om. Og mer enn det; det er en Fremtidsmusikk som toner ud af Lillesandslokomotivets Damppibe." (Lillesandsposten 21.5.96 siterer Oslo-avis fra 1896.)

MENY PÅ FESTMIDDAGEN 3. JUNI 1896

• Aspargessuppe med madierea.
• Afkogt Lax med en Haut Sauternes til.
• Skinke og Tunge servert med Pant Lanet, samt høns.
• Rumpudding med Sherry.
• Kalvesteg og dessert med Champagne.