MYE PENGER MÅTTE SKAFFES.

For å finansiere utgiftene til baneanlegget ble delt mellom staten, amtet og lokale investorer som hovedsaklig bestod av kommuner i distriktet.

Totalt kom kostnadene opp i kr. 537.350,- for at jernbanen skulle kunne bygges. Selv om dette var svært mye penger på denne tiden, var det likevel ikke mer enn det måtte være i forhold til de store utgiftene som ventet. En måtte derfor hele tiden prøve å gjøre alt så billig som mulig. Blant annet ble det nesten ikke bygget gjerder langs skinnegangen og planovergangene var enkle. Når man i anleggsperioden traff på hindringer i terrenget, prøvde man også her å gjøre det billigst mulig. Sjefsingeniør Nicolay N. Sontum som hadde hovedansvaret for byggingen av banen, ble på folkemunne kjent for dette ordtaket: "Vi går rundtum, sa Sontum".

FINANSIERING AV BANEANLEGGET.

Som en del av finansieringen ga staten et tilskudd på kr. 100.000,- og amtet gikk inn med kr. 20.000,-

Resten ble dekket inn gjennom tegning av aksjer i selskapet "Lillesand Flaksvand Jernbane" for kr. 417.350,-.

Sammenlagt med tilskudd fra stat og amt ble det investert totalt  kr. 537.350,-

Etter en stund ble det dessuten gitt et rente- og avdragsfritt lån på kr. 37.000,- fra staten og et lån på kr. 55.000,- fra Lillesand kommune.

KOSTNADER I ANLEGGSPERIODEN.

Det var mange kostnader som måtte dekkes inn når en skulle bygge et helt jernbaneanlegg. Da byggingen startet hadde man regnet se framtil følgende oversikt: