Anleggsperioden

ANLEGGSPERIODEN. Det var entreprenørfirmaet N. N. Sontum i Bergen som våren 1893 fikk kontrakt på bygging av Lillesand-Flaksvandbanen. Ledende anleggsingeniør var Nicolay N. Sontum, og arbeidet tok ganske nøyaktig 3 år fram til banen ble offisielt åpnet 3. juni 1896. Arbeidet med banen ble for en stor del utført av anleggsarbeidere og rallarer som under anleggstiden bodde på gårdene langs linja. Dette var hardt arbeid som måtte utføres i all slags vær. Maskiner fantes ikke, og man måtte klare seg med enkle redskaper og muskelkraft. Redskapene man hadde til rådighet var spett og slegge, feisel og sprengstoff, spade og trillebår. Mange steder måtte det bygges steinmurer, og fortsatt kan en se mange av disse murene som bare kunne lages av dyktige fagfolk. SIDESPORENE. Hovedsporet fra Lillesand til Flaksvann var til sammen 16,6 km. I tillegg ble det også bygget en del mindre sidespor, til sammen 1550 meter på 11 forskjellige steder.
	*Området ved Langbrygga under anleggsperioden.* Foto: Ukjent.

	Fra Sandvad i siste del av anleggsperioden da det ble benyttet lokomotiv til transport av grus og materialer . Foto: Ukjent.

STED	SIDESPORENES FUNKSJON
Lillesand stasjon	Spor til vognhall, lokomotivstall og til kaiene mot sørøst og nordøst.
Møglestu	Ekstra parallelt spor.
Sandvad	Sidespor til grustak.
Storemyr	Parkering av vogner.
Veien til Ydderstad	Nedsenka spor for ved- og tømmerlasting.
Eigeland	3 sidespor med bl.a. 600 meters spor til steinbruddet - "Steinhoggersporet".
Jordbruna	Spor til ved- og tømmerlasting.
Tveite	3 sidespor, derav 2 spor til sandtak ved Moelva og spor til torvstrøbua, produksjonssted for Myhre Torvstrøfabrikk.
1,2 km nord for Tveite	Kippspor til frasetting av vogner når toget måtte kjøre kippvending til Birkeland.
Birkeland	2 spor på stasjonstomta, et nedsenka lastespor og et til sagbrukene.
Flaksvand	4 spor, to på stasjonen, et til saga og et til kjerraten.

FAKTA OM BYGGING OG MATERIALER.

Her får du litt flere fakta om hva som måtte til under byggingen.

Sporlengde inkl. sidespor	18,150 km
Sporvidde	1,067 m
Skinnelengde	7,0 m
Skinnevekt pr. meter	15 kg
Innkjøp av skinner	555 tonn til sammen 37000 m
Dimensjon på jernbanesvillene	180cm x 19cm x 9cm
Antall jernbanesviller	26919 stk
Høyeste punkt 11,3 km fra Lillesand	71,5 m.o.h.
Minste kurveradius	60 m
Største stigning	3,33 %

ORDFORKLARING.

rallar	Gammelt ord for omflakkende løsarbeider, særlig brukt om de som jobbet ved jernbaneanlegg. Ordet kommer av "ralla" som betyr trille og "rall" som ble brukt om trillebår. (Aschehougs Konversasjonsleksikon)

feisel	Spesielt utformet hammer som ble brukt til å slå på boret når man skulle lage hull i fjell ved hjelp av håndbor. Etter hvert slag skulle boret dreies. Enmannsboring skjedde ved at man holdt og dreide boret med den ene hånda mens man slo med den andre. Ved tomannsboring ble boret holdt og dreid av den ene arbeideren. Den andre slo med feiselen.

kippvending	På grunn av den bratte stigningen opp fra Birkeland, hendte det at toget ikke fikk med alle vognene. På toppen av åsen hendte det derfor at de første vognene ble midlertidig parkert på et sidespor (kippspor), og lokomotivet tok en kippvending tilbake til Birkeland for å hente resten av vognene før alle vognene ble koblet sammen på vei mot Lillesand.

kippspor	Sidespor spesielt beregnet for midlertidig parkering av vogner når lokomotivet måtte ta kippvending.

kjerraten	Konstruksjon der tømmeret ble trukket opp av Flaksvand på noe som lignet et samlebånd med fangarmer. Dette ble drevet av en stillestående maskin som ble kalt "lokomobil". Når stokkene kom til toppen rulla de over et skråplan direkte ned på jernbanevognene. Mer om dette under siden Transportgrunnlag.